10 vanlige spørsmål om 3D-printing – enkelt forklart

Har du akkurat begynt å se på 3D-printing, møter du fort en hel haug med nye ord. PLA, filament, slicer, STL, CAD, FDM, resin – og gjerne før du i det hele tatt har funnet ut hvilken printer du skal kjøpe.

Det trenger heldigvis ikke være så komplisert.

Her har vi samlet 10 av de vanligste spørsmålene om 3D-printing og forsøkt å svare på dem uten å anta at du kan noe fra før.

1. Hva er 3D-printing?

Den enkleste forklaringen er:

3D-printing er å lage en fysisk gjenstand fra en digital 3D-modell.

I stedet for å starte med en stor klump materiale og kutte bort det du ikke trenger, bygger en 3D-printer opp gjenstanden litt etter litt. Som regel skjer dette lag for lag.

Tenk deg at du skulle bygge en kaffekopp av hundrevis av syltynne lag oppå hverandre. Printeren lager det første laget, flytter seg litt opp, lager det neste og fortsetter helt til koppen er ferdig.

Dette kalles også additiv tilvirkning, fordi materiale legges til under produksjonen. Det motsatte finner du for eksempel i CNC-maskinering, hvor man starter med et større stykke materiale og fjerner det man ikke trenger.

2. Hvor mye koster en 3D-printer?

Mye mindre enn mange tror.

Du trenger ikke lenger bruke titusenvis av kroner for å komme i gang hjemme. Enkle hobbyprintere kan koste noen få tusenlapper, mens mer avanserte maskiner fort beveger seg oppover i pris.

Et grovt bilde kan se slik ut:

• Ca. 2 000–5 000 kr – enklere hobbyprintere og gode inngangsmodeller
• Ca. 5 000–10 000 kr – raskere maskiner, mer automatisering og flere funksjoner
• Ca. 10 000–25 000 kr – større maskiner, flere materialmuligheter, flerfarge og mer avanserte systemer
• 25 000 kr og oppover – profesjonelle maskiner og mer spesialiserte løsninger

Pris forteller heller ikke hele historien. En printer til 4 000 kroner kan være mer enn nok dersom du hovedsakelig skal printe PLA hjemme. En maskin til 15 000 kroner kan samtidig være riktig valg dersom du trenger større byggevolum, flere materialer eller bestemte funksjoner.

Hva koster selve printingen?

Her kommer den hyggelige delen. En vanlig spole med filament inneholder ofte 1 kg materiale. Hvor mye en modell bruker av dette ser du i sliceren før du starter printen.

En liten del kan bruke noen få gram. En større figur kan bruke flere hundre gram.

Du betaler selvfølgelig også litt for strøm, slitasje og eventuelt supportmateriale, men på mange vanlige hobbyprints er filamentet den mest synlige kostnaden.

Ikke velg printer bare etter pris. Se også på hva du faktisk ønsker å lage med den – og gjerne se 3D-printere for å få en følelse av hva som finnes.

3. Hvordan fungerer en 3D-printer?

Det finnes flere forskjellige typer 3D-printere, men hjemme er det vanligst å møte en printer som bruker filament. Teknologien kalles gjerne FDM eller FFF.

Filament er enkelt forklart en lang tråd av plast som ligger på en spole. Printeren trekker filamentet inn i et varmt printhode. Plastmaterialet smeltes og presses gjennom en liten åpning i en dyse, ofte kalt nozzle.

Printeren beveger dysen svært presist og legger materialet der modellen skal være. Lag én. Så lag to. Så lag tre. Fortsett noen hundre eller noen tusen ganger, og plutselig har du en fysisk gjenstand.

Men hvordan vet printeren hvor den skal bevege seg?

Her kommer sliceren inn. Du starter med en digital 3D-modell. Denne åpnes i et program som Bambu Studio, OrcaSlicer, PrusaSlicer eller Cura. Sliceren deler modellen opp i lag og lager instruksjonene printeren trenger.

3D-modellen er destinasjonen. Sliceren lager kjøreruten. Printeren kjører bilen.

Når du først forstår denne sammenhengen, blir resten av 3D-printing mye lettere å forstå.

4. Hva kan man lage med en 3D-printer?

Dette er kanskje det morsomste spørsmålet, fordi svaret er: veldig mye forskjellig.

Det første mange tenker på er figurer, drager, leker og dekorasjoner. Det er absolutt en stor del av hobbyen, men 3D-printing blir langt mer interessant når du begynner å lage ting som løser små problemer.

Du kan for eksempel lage:

• Oppbevaring til skuffer og verksted
• Braketter og fester
• Reservedeler
• Knotter og håndtak
• Holdere til telefon, nettbrett og verktøy
• Brettspilltilbehør, cosplay og RC-deler
• Blomsterpotter og interiør
• Prototyper og modeller
• Leker og figurer
• Spesialtilpassede deler til egne prosjekter

Mangler du et lite plastdeksel på en ti år gammel maskin? Kanskje noen allerede har laget modellen.

Passer ikke støvsugerslangen til verktøyet ditt? Lag en adapter med nøyaktig de to diameterne du trenger. Trenger du en holder som passer akkurat til veggen, verktøyet og plassen du har tilgjengelig? Da kan du designe den selv.

Det er her 3D-printing går fra å være en morsom maskin til å bli et faktisk verktøy.

5. Hva er PLA?

PLA er sannsynligvis det første materialet du kommer til å møte. Når vi snakker om vanlige filamentprintere, kjøper vi plasten på spoler. Selve plasttråden kalles filament.

PLA står for Polylactic Acid og er et av de mest brukte materialene innen hobbyprinting. Det er populært av en ganske enkel grunn:

PLA er forholdsvis lett å printe med.

Det fungerer godt til blant annet figurer, dekorasjoner, modeller, prototyper, oppbevaring, enkle bruksdeler, leker og hobbyprosjekter.

Men PLA er ikke riktig til absolutt alt. Hvis delen skal stå ute i sol og vær, utsettes for mye varme eller brukes til mer krevende mekaniske oppgaver, finnes det materialer som kan passe bedre.

Hva med PETG, TPU, ASA og resten?

Det finnes mange typer filament.

PETG brukes mye til funksjonelle deler og har andre egenskaper enn PLA.

TPU er fleksibelt og kan brukes når delen skal kunne bøyes.

ASA brukes blant annet når man trenger bedre motstand mot vær og UV.

PA/Nylon finnes i flere varianter og brukes til mer tekniske formål. Og så finnes det filament med karbonfiber, glassfiber, trepartikler, metallisk utseende og en lang rekke andre egenskaper.

Du trenger ikke lære alt dette før du starter. PLA er et veldig naturlig sted å begynne.

6. Hvem oppfant 3D-printing?

3D-printing er betydelig eldre enn mange tror. Teknologien begynte å ta form allerede på 1980-tallet.

Chuck Hull er en av de viktigste personene i historien. Han utviklet stereolitografi, bedre kjent som SLA, og leverte patentsøknaden sin i 1984.

SLA fungerer ikke på samme måte som filamentprinteren du kanskje har hjemme. Her brukes flytende resin som herdes med lys for å bygge opp modellen.

Teknologien har siden utviklet seg enormt. I dag finner vi alt fra små desktopprintere som står på et skrivebord til industrielle maskiner som printer i polymerer og metaller.

Det som tidligere hovedsakelig var kostbart industrielt utstyr, har altså endt opp på hobbyrom, skoler, verksteder og hjemmekontor. Og utviklingen går fortsatt fort.

7. Hvilke materialer kan man 3D-printe med?

Hvis du bare har sett en vanlig hobbyprinter, er det lett å tro at 3D-printing betyr smeltet plast. Men 3D-printing er egentlig en samlebetegnelse for mange forskjellige produksjonsteknologier.

Det kan blant annet printes med:

• PLA, PETG, PCTG, ABS, ASA og TPU
• PA/Nylon
• Karbonfiber- og glassfiberforsterkede polymerer
• Resin
• Metall
• Keramiske materialer og betong

Ikke alle disse materialene brukes i samme type printer. En vanlig filamentprinter hjemme bruker for eksempel ikke plutselig metallpulver bare fordi du bytter innstilling i sliceren. Forskjellige materialer og produksjonsmetoder krever forskjellige maskiner.

Hva trenger du som nybegynner?

Sannsynligvis ikke så mye. Start med PLA. Når du faktisk møter et problem PLA ikke passer til, kan du begynne å se etter materialet som løser akkurat det problemet.

Det er mye enklere enn å forsøke å lære egenskapene til 20 materialer før du har printet din første Benchy.

8. Kan man tjene penger på 3D-printing?

Ja. Men en 3D-printer er ikke en maskin hvor du putter filament inn på den ene siden og får penger ut på den andre.

Det interessante med 3D-printing som produksjonsmetode er muligheten til å produsere små antall uten å investere i dyre former eller tradisjonelt produksjonsutstyr. Det åpner mange muligheter.

Du kan for eksempel:

• Utvikle og selge egne produkter
• Produsere reservedeler
• Lage nisjeprodukter
• Produsere prototyper for bedrifter
• Tilby printing på bestilling
• Lage spesialtilpassede produkter og små serier
• Designe og selge digitale 3D-modeller

Det vanskelige er vanligvis ikke å få printeren til å produsere en gjenstand. Det vanskelige er å finne noe folk faktisk trenger og er villige til å betale for.

En god idé, et problem som trenger en løsning og litt kunnskap om design er ofte mer verdifullt enn å eie mange printere.

9. Hvordan designer man ting til 3D-printing?

Du trenger faktisk ikke kunne designe noe som helst for å begynne med 3D-printing. Det finnes enorme biblioteker med ferdige modeller på nettet.

Blant de mest kjente finner du blant annet:

• MakerWorld
• Printables
• Thingiverse
• Thangs

Du kan laste ned en modell, åpne den i sliceren og printe den. Men før eller siden skjer det ofte noe: Du finner nesten den delen du trenger. Nesten.

Hullet skulle bare vært 2 mm større. Festet skulle vært litt lengre. Boksen skulle passet akkurat i den skuffen.

Og da begynner 3D-design å bli interessant.

Hvilket program skal du starte med?

Det kommer an på hva du ønsker å lage. Tinkercad er svært enkelt å komme i gang med og fungerer godt når du skal lære grunnprinsippene.

Fusion brukes mye til tekniske og målbaserte modeller. Onshape er et annet populært alternativ for parametrisk CAD og kjører i nettleseren. Blender er svært kraftig, men brukes gjerne mer til organiske former, figurer og visuell modellering enn tradisjonelle mekaniske deler.

Du trenger ikke bli CAD-ekspert. Start med å lage en enkel boks. Så et hull i boksen. Så et lokk. Plutselig har du laget noe som faktisk kan brukes.

10. Hva brukes 3D-printing til i industrien?

Mye av det samme som hjemme – bare i en helt annen skala og med andre krav. En av de største fordelene er muligheten til å gå raskt fra idé til fysisk del.

Tidligere kunne en prototype kreve bestilling fra en ekstern produsent, verktøy, former eller flere ukers ventetid. Med riktig 3D-printer kan en bedrift designe en del om morgenen og teste den samme dag.

3D-printing brukes blant annet til:

• Prototyper
• Jigger og fiksturer
• Reservedeler og verktøy
• Produksjonshjelpemidler
• Medisinske modeller og tannbehandling
• Fly-, romfarts- og bilindustri
• Produktutvikling og småserieproduksjon

Teknologien gjør det også mulig å produsere geometrier som kan være vanskelige eller svært kostbare å lage med tradisjonelle produksjonsmetoder.

Men kanskje den største fordelen er noe langt enklere: Du kan teste ideer raskere.

Lag delen. Test den. Finn problemet. Endre modellen. Print igjen.

Det samme prinsippet fungerer enten du er ti år gammel og designer din første nøkkelring eller ingeniør og utvikler en prototype.

Hvor vanskelig er det egentlig å komme i gang?

Mye av informasjonen rundt 3D-printing kan få hobbyen til å se mer komplisert ut enn den trenger å være. Du trenger ikke lære CAD, ti forskjellige filamenttyper, G-code og mekanikken i en printer før du starter.

Begynn enkelt:

• Finn en printer som passer det du ønsker å gjøre
• Start med et enkelt materiale som PLA
• Last ned en ferdig modell
• Åpne den i sliceren
• Print den og se hva som skjer
• Lær én ny ting når du faktisk trenger den

Den første printen trenger ikke være nyttig. Den trenger heller ikke være perfekt. Poenget er å komme i gang.

Og når du først står med noe fysisk i hånden som for noen timer siden bare var en fil på skjermen, gir resten av 3D-printing plutselig mye mer mening.