3D-printing høres nesten for godt ut til å være sant

Det er litt av et problem med å snakke om 3D-printing: Jo mer man prøver å forklare hva teknologien faktisk kan brukes til, desto lettere er det å høres overentusiastisk ut.

Du kan produsere reservedeler hjemme. Lage ting som er tilpasset akkurat ditt behov. Ta et bilde av en gjenstand og gjøre det om til en 3D-modell. Beskrive med tekst hva du ønsker å lage og få hjelp til å generere modellen. Det printes i plast, metall, resin, betong og en stadig lengre liste med materialer.

Det høres nesten for godt ut til å være sant. Og når noe høres for godt ut til å være sant, er det ganske naturlig å tenke at det sannsynligvis er nettopp det.

Men sannheten om 3D-printing er egentlig litt mindre spektakulær – og samtidig mye mer interessant.

Det er fortsatt ikke bare å trykke på en knapp

La oss få det ut av veien først: 3D-printing kan fortsatt være frustrerende. Printere feiler. Materialer oppfører seg forskjellig. Du må lære litt om temperaturer, byggeplater, støtte, orientering – og hvorfor den delen du var helt sikker på skulle fungere, plutselig ikke gjorde det.

Og nei, det som kommer ut av printeren ser ikke nødvendigvis ut som noe som nettopp kom ut av en fabrikk. Du kan se laglinjer. Plast er fortsatt plast. En printet del har både styrker og svakheter.

Det finnes ingen grunn til å late som noe annet. Men det interessante er hvor mye enklere alt dette har blitt – og hvor fort det fortsatt går.

Terskelen blir lavere

For ikke veldig mange år siden måtte du være ganske interessert i selve teknologien for å drive med 3D-printing. I dag kan du kjøpe en printer, sette inn filament, velge en eksisterende modell og printe den fra telefonen.

Det betyr ikke at kunnskap har blitt unødvendig. Tvert imot: Skal du virkelig utnytte teknologien, er det enormt mye å lære. Forskjellen er at du ikke trenger å lære alt før du begynner.

• Start med PLA, som for de fleste er det enkleste materialet å komme i gang med.
• Bruk modeller andre allerede har laget.
• Print en figur, en vase, et skuffeinnlegg, en holder, en reservedel eller noe til barna.
• Så lærer du resten etter hvert.

Det er kanskje den viktigste forskjellen.

«Men folk printer jo stort sett figurer?»

Det er nok det bildet mange har av 3D-printing. Og jeg skjønner hvorfor: Åpner du sosiale medier, møter du drager, Pokémon, figurer, leker og dekorasjoner i alle mulige farger.

Men det er ikke nødvendigvis en dårlig inngang til teknologien. Hvis det å printe en Pokémon til barnet ditt er det som gjør at du lærer hvordan en 3D-printer fungerer, har du samtidig begynt å lære om digital produksjon.

Neste gang er det kanskje en brakett. Så mangler du en liten plastdel som ikke lenger selges. Så oppdager du at noen allerede har laget modellen. Etter hvert endrer du kanskje modellen selv. Og en dag tegner du noe helt fra bunnen av fordi du trenger en løsning som ikke finnes.

Det er gjerne der 3D-printing begynner å bli virkelig interessant.

Fra å finne en modell til å lage den selv

Det er også her utviklingen akkurat nå går veldig fort. Tradisjonelt har en av de største tersklene vært selve 3D-modellen. Du kan ha verdens beste printer stående på bordet, men den kan ikke produsere ideen som ligger i hodet ditt. Noen må først lage den digitale modellen.

Det krever fortsatt kunnskap dersom du skal gjøre det ordentlig. Men samtidig vokser det frem verktøy hvor vi går fra:

Tekst → 3D

beskriv hva du ønsker, og få hjelp til å generere en modell.

Bilde → 3D

ta et bilde av en gjenstand og gjør det om til en 3D-modell.

Video → 3D

nyere verktøy forsøker å hente geometri direkte fra video.

Det er langt fra perfekt. Resultatene varierer, og det erstatter ikke nødvendigvis noen som faktisk kan 3D-design. Men retningen er vanskelig å overse. Avstanden mellom «jeg skulle ønske jeg hadde en sånn» og «jeg kan faktisk lage en» blir mindre.

Og det er denne utviklingen jeg tror mange utenfor 3D-printmiljøet ikke helt har fått med seg ennå.

Se litt utenfor hobbyrommet

Hvis man bare ser på printerne som står hjemme hos folk, er det også lett å undervurdere teknologien. For 3D-printing stopper selvfølgelig ikke ved FDM-printeren som smelter plast på skrivebordet.

Det printes allerede avanserte komponenter i metall. Teknologien brukes innen helse, tannbehandling, ortopedi og industri. Det finnes SLS, resin, metallprinting og en rekke andre produksjonsmetoder som de fleste av oss neppe kommer til å sette i boden hjemme med det første.

Kanskje trenger du ikke eie maskinen som lager alt

Når vi snakker om fremtidens 3D-printing, tror jeg noen ganger vi låser oss til tanken om at alt skal printes hjemme. Det tror ikke jeg nødvendigvis.

Det passer selvfølgelig ikke for alle produkter. Tradisjonell masseproduksjon kommer ikke til å forsvinne fordi vi har fått bedre 3D-printere. Men for enkelte produkter, reservedeler, prototyper og små produksjonsserier?

Der begynner regnestykket å bli veldig interessant.

Derfor er det lurt å lære litt nå

Ikke fordi alle trenger en 3D-printer. Og heller ikke fordi jeg tror alle skal begynne å designe avanserte deler hjemme. Men fordi dette gradvis blir et verktøy.

Tenk på hvor mange digitale verktøy vi bruker i dag uten å tenke spesielt mye over teknologien bak dem. Jeg tror additiv produksjon vil bevege seg mer i den retningen. Du trenger ikke forstå alt som skjer inne i printeren. Men det er en fordel å forstå hva den kan gjøre for deg.

Og akkurat nå er terskelen lav nok til at du faktisk kan begynne å lære dette hjemme.

Du trenger ikke starte avansert

Hvis noen uten teknisk bakgrunn spurte meg hvordan de burde begynne, hadde svaret vært ganske kjedelig:

Fem timer med faktisk bruk og nysgjerrighet kan lære deg overraskende mye om hva 3D-printing egentlig er.

Noen ganger er det faktisk den enkleste løsningen

3D-printing trenger ikke å handle om å lage ting du ellers ville kjøpt. Ofte handler det om å kunne lage akkurat det du trenger, når du trenger det.

Mangler du et feste til noe hjemme? En liten reservedel som ikke lenger selges? En holder som egentlig burde vært fem centimeter bredere? I stedet for å lete etter et produkt som nesten passer, kan du lage noe som faktisk gjør det.

I noen tilfeller vil du spare både tid og penger ved å printe noe selv. Andre ganger koster det omtrent det samme. Og ganske ofte printer du noe du aldri hadde vurdert å kjøpe i utgangspunktet.

Det kan være:

• Reservedeler og reparasjoner
• Oppbevaring og organisering
• Verktøy og hjelpemidler
• Tilpassede fester og braketter
• Gaver og leker
• Interiør og dekorasjoner
• Prototyper til egne prosjekter
• Ting som rett og slett ikke finnes i en butikk

Det er kanskje nettopp dette som gjør 3D-printing så interessant. Du trenger ikke lenger finne et produkt som passer til problemet ditt. Du kan lage produktet rundt problemet.

Og så har du barna

Her synes jeg 3D-printing blir ekstra interessant.

For barn er veien fra idé til et fysisk produkt plutselig veldig kort. De kan tegne noe på en skjerm, endre det, printe det og noen timer senere stå med sin egen idé i hånden.

Og underveis skjer det ganske mye læring uten at det nødvendigvis føles som læring.

3D-printing kan vekke interesse for design, teknologi, realfag, programmering, innovasjon og konstruksjon. Samtidig handler det om kreativitet, problemløsning, mestring og skaperglede.

En del passer ikke. Da må den endres.

En mekanisme fungerer ikke som planlagt. Hvorfor?

En figur velter under printing. Hva kan gjøres annerledes?

Plutselig har man gått fra «jeg vil lage denne» til å måle, designe, teste, feile, justere og prøve på nytt.

Det fine er at terskelen for å starte har blitt ganske lav. Barn trenger ikke begynne med avansert CAD eller forstå hvordan hele printeren fungerer. Det kan starte med å finne en modell de liker, printe den og oppdage at det faktisk går an å lage ting selv.

Derfra kan interessen utvikle seg helt naturlig.

Det er vanskelig å se noen stor ulempe ved å introdusere barn for 3D-printing. I verste fall har de hatt det gøy og laget noen plastfigurer. I beste fall har du vekket en interesse for design, teknologi og det å skape ting selv som følger dem videre.

Vi vet ikke nøyaktig hvor dette ender

Det synes jeg også er viktig å si. Jeg kan ikke fortelle deg hvordan 3D-printing ser ut om fem eller ti år. Ingen kan det. Det kommer til å være begrensninger. Det kommer reguleringer. Enkelte ting vil vise seg å fungere dårligere enn vi trodde, mens andre områder sannsynligvis vil utvikle seg langt raskere enn forventet.

Det er nettopp derfor jeg ikke ønsker å selge inn 3D-printing som en eller annen magisk løsning på alt. Det er det ikke. Men retningen er vanskelig å ignorere:

• Printerne blir enklere.
• Programvaren blir bedre.
• Materialene utvikles.
• 3D-modellering blir mer tilgjengelig.
• Avstanden mellom en idé og et fysisk produkt blir stadig kortere.

Det er egentlig det jeg synes er så spennende.

Derfor bruker vi mer tid på opplæring

Hos Materie X ønsker vi ikke bare å selge printere og filament. Vi ønsker også å gjøre inngangen til 3D-printing enklere. Derfor jobber vi med en liten 3D-skole, både som innhold på nett og etter hvert gjennom enkle kurs.

Ikke for å gjøre alle til eksperter. Tvert imot. Vi vil begynne helt nederst:

Hva er en 3D-printer?

og hva trenger du faktisk å vite – og ikke vite?

Hva er PLA?

og hvorfor er det et godt utgangspunkt?

Hvor finner du modeller?

og hva gjør du når noe går galt?

Hvordan går du videre?

den dagen du har lyst til å lage noe helt eget.

For det er kanskje det viktigste budskapet mitt etter alt dette: Du trenger ikke forstå hele fremtiden til 3D-printing for å begynne. Du trenger bare å begynne å forstå verktøyet. Resten kan komme etter hvert.